Wednesday, August 06, 2003

Likestilling
Det er noe betryggende i å få bekreftet det vi alle er fullstendig klar over. Det er fremdeles et sted for mannfolk, for gutteklubben grei og deres kompiser. Av og til har jeg bare lyst til å gi opp, til å slutte, til å bli frisør eller butikkdame eller lærer i barneskolen, til å få jobbe blant kvinner i en jobb som alle synes er passende for kvinner, til å ikke høre flere kreative unnskyldninger for hvorfor alle mennene jeg jobber sammen med får lønnsopprykk ved de lokale forhandlingene, til å slippe spørsmålene om hvorfor forskningen min ikke er feministisk når jeg er så opptatt av å være kvinne, til å slippe utsagn om at mine erfaringer er et resultat av at jeg er paranoid, slippe å bli tiltalt av mennesker som ser på det som et kompliment å fortelle meg at jeg ikke er representativ for kvinner, at jeg ikke er en "sånn" kvinne...

Men så kommer det en student inn på kontoret mitt og forteller meg ting hun aldri kunne fortalt en mann. Eller hun lar all sin egen frustrasjon og angst i et samfunn som fremdeles er en mannsverden strømme ut av seg. Eller hun kommer innbitt og rasende med et prosjekt hun ønsker å gjennomføre, fordi hun trenger en veileder som kan hjelpe henne å forstå, å se, å sette navn på glasstaket, på fellene, på nedlatenheten hun blir møtt med. Og så er jeg kanskje på rett sted likevel, rett kvinne på rett plass til rett tid - for enda et kull med studenter, hovedsaklig kvinner, i en avdeling hvor det finnes en - 1 - kvinne fast ansatt på heltid i en faglig stilling.

And to the English speakers out there: This is an angry outburst at the socalled equality in Norwegian Academia, frustrations vented, prompted by an article that confirms my everyday experiences as an academic. If you are a female academic, you probably know what I have written, if you are a man, just ask your nearest female colleague what it's like to be a woman in Academia (hopefully the ratio is better than 1:20 and she isn't sickened by the topic) and she'll be able to tell you pretty much the same as I just wrote.

And just for the record - a male colleague sent me the link to the article.

No comments: